Starten på garneventyret mitt 

Det var min farmor som lærte meg å strikke og hvordan jeg kunne burke min kreatitivitet til noe fornuftig, da jeg var liten. Jeg var et aktivt barn med ADHD og det var en utfordring å sitte stille lenge nok til å lære å strikke, siden det ikke var naturlig for meg å sitte i ro. Farmor hadde også en gammel rokk i stuen som ikke var funksjonell, og jeg sto ofte og tråkket på pedalen på spinnerokken samtidig som jeg så på hjulet som gikk rundt og rundt. Farmor gjorde sitt beste for å vekke skapergleden i meg gjennom strikk, men den store interessen for garn lot vente på seg. 

Da jeg begynte på arkeologistudiene på universitetet i Bergen, møtte jeg på en ny utfordring med å holde hjernen fokusert og hendene i ro under forelesninger. Det tok ikke lang tid før jeg ble desperat etter å finne en løsning på hvordan jeg kunne forsøke å holde fokus. Det var da jeg la merke til at noen av medstudentene mine alltid strikket seg gjennom forelesningene. Det tok ikke lang tid før vi kom i prat og strikkeentusiastene overbeviste meg kjapt om å gi det å strikke et forsøk. De skulle veilede meg gjennom strikketeknikker og strikkeoppskrifter. Jeg oppdaget fort at strikkingen hjalp meg til å holde hjernen fokusert og hendene opptatt kunder forelesningene. Siden da, har strikkepinner og garn vært et fast inventar i håndvesken min.

Gjennom arkeologistudiene, har vi lært om arkeologiske funn innen tekstil og spinneteknologi, samt den kulturhistoriske bakgrunnen for våre lange håndverkstradisjoner fra nordisk jernalder og vikingtid. Jeg ville lære mer om tekstilproduksjon fra vikingtid gjennom praksis og eksperimentell arkeologi, fordi det nyttet ikke å sitte å lese om teorien bak tekstilproduksjonen i en pensumbok. Jeg skjønte fort at jeg gjennom mitt håndverk og arbeid med eksperimentell arkeologi, også kunne formidle om vår kulturhistoriske kulturarv. Mitt kreative utløp med ull er min måte å lære gjennom praksis om, hvordan fortidsmennesker jobbet med ull og tekstiler. For meg, er det viktig å vedlikeholde vår levende kulturarv for fremtidige generasjoner